Smilehull og alder

I går var det på tide å levere klær til vask, og jeg startet dagen med å gå til vaskeriet og så videre til Lotus, som er den butikken hvor jeg får ferskt godt brød og fin frukt.  Det er greit å gjøre akkurat dette tidlig på morningen, for jeg bruker ca tre kvarter til en time på turen inkludert ærendene frem og tilbake. Og selv om klokken bare er 08 så blir en svett av å spasere noen kilometer i denne varmen.

Egentlig burde jeg vel være vant med varmen nå, men jeg kan fortelle at vi nærmer oss regntiden og luft fuktigheten er helt utrolig høy. De siste nettene har det regnet kraftig i flere timer, og det kom også en regnskyll på veien til vaskeriet som jaget meg under tak et øyeblikk. Men vi har heldigvis sol å fint vær på dagtid.

Da jeg hadde plukket med meg brød, frukt og noen andre småting og gikk til kassen så møtes jeg alltid av de mest smilende hyggelige kassedamene på Lotus.
Og denne morningen presenterte Gina seg, og hun ga meg virkelig en fin start på dagen. Hun var i riktig godt pratehumør. Jeg smiler og nikker og prater i vei med henne, så ser hun opp på meg å kikker meg nøye i ansiktet. Det er rett før jeg lurer på om jeg har fått en kvise eller er skitten eller noe, så sier hun at jeg har så fine smilehull. Jeg ler, virkelig, ja jeg vet det. Du har faktisk dobble smilehull sier hun og ser enda mer på meg mens hun smiler selv og sier at alle dere (regner med at hun mener oss utlendinger/studenter/lyse) har smilehull. Jeg kan ikke annet enn å fortsette å smile til denne sprudlende damen. Så lurer hun på hvor gammel jeg er. Ja hva tror du, sannsynligvis på din alder sier jeg. Hun tenker litt og lurer litt på om hun skal tørre å tippe, jeg oppfordrer henne med blikket og hun svarer 27.
Jeg ler igjen, og smiler, for det er ingen her nede som tror jeg er over tretti. Men jeg svarer jo at jeg er trettito som sant er og hun rister på hodet, virkelig? Jeg tipper henne på rundt tretti, men hun er faktisk tretti seks, og forteller at hun er gift og har en sønn på ti år. Så hyggelig da, sier jeg. Så kommer standard spørsmålet her; " Er du gift?"
Det er helt vanlig spørsmål å få her og jeg får det ganske ofte. Men det viktigste er kanskje hvordan man svarer. "Nei det er jeg ikke, ikke enda" sier jeg med et fortsatt smil om munnen. Man svarer ikke bare nei, eller har vært eller noe slikt. Det er litt uhøflig og pessimistisk.
Gina fortsetter og prate, så stopper hun opp å tenker, og sier så, "Gud holder fremdeles på å forme den rette til deg". Jeg blir litt paff, men tar imot posene og går tankefull ut døren og hjem igjen mens jeg tenker på dette. Og oppholdet her på Bali, og på hva som venter på meg når jeg kommer hjem igjen........
Jeg har kanskje en jobb å gjøre med egoet mitt. Men jeg er glad jeg har både smilehull og en alder å være er stolt av.