Populær barnelek

På Parotani hjemmet er Øyvind populær blandt barna. Nå har det blitt en tradisjon å svingene ungene i luften, det endte også opp med at de to "vaksne guttene" tok et løft. Morsomt var det for ungene og oss.

Startposisjon

Opp i luften og en liten snurr rundt før en kommer ned igjen på bena

De store gutta Øyvind og Rune, slår til med et løft. Komisk ble det med disse gutta og vi fikk oss en god latter

Gåtur i 2000m Høyde

I Cochabamba er det et en 30m høy Jesus statue på en liten topp midt i byen. Her ville jeg selvfølgelig opp. Å nå målet med å komme opp på en topp er rene frihetsfølelsen, og med min energi så måtte det gjennomføres. Det endte opp med at det kun ble meg og Rune som tok turen. Rune er eventyreren som sykler jorden rundt! Turen opp dit innebærere godt 300 trappetrinn oppover i 2000m høyde. Det tok en snau halltime, men det merktes at luften var tynnere. Innpusten blir i lange dype litt heseblesende drag for å få nok luft i lungene. Men det var verdt turen og jeg tar den gjerne en gang til....

Snart på toppen

Utsikten nedover, men vi er ikke halvveis enda

Pengeproblemer!

Kontanter ble jo selvfølgelig et behov etter ankomsten hit. Minibanker er det ikke noe problem å finne i denne storbyen, og med både Visa og Mastercard så skulle ikke dette by på noen problemer...... Men joda, reisefølget stod i minibank kø for å ta ut penger, da min tur kom var det ingen penger å få! Prøvde flere ganger, med begge kort, forskjellige valuta og forskjellige beløp. Jaja, får prøve i en annen minibank litt senere, ingen krise enda. Men det endte med samme resultat, ingen penger å få. Okay, ingen grunn til panikk. Får ringe til banken hjemme og høre hva som er galt. I verste tilfelle får jeg overføre penger til noen i reisefølget som kan ta ut for meg. Men har ikke den helt gode følelsen allikevel. På grunn av tidsforskjellen på 6 timer får jeg ikke ringt til banken før i dag tidlig. Det syner seg at de ikke finner noen registreringer på at kortene mine er prøvd brukt engang. Mistenkelig. Får en mistanke om at begge kortene kan ha blitt ubrukelige, søren! Finner ut hvor hovedbanken er for å gå i skranken for å få ut cash, men på veien går jeg forbi en minibank og tenker at det er verdt et forsøk til. Og gjett om!! Her var det bare hvor mye jeg kunne få den til å "spy" ut penger. Heldigvis, gjett om jeg vart letta. Så det syner seg at ting ikke alltid er veldig stabilt her borte. Håper det funker bra resten av turen.

La Roca og Uspha Uspha

To nye besøk på dagsentre i dag. Disse ligger i en veldig fattig del av Cochabamba. På La Roca fortalte en alenemor hvor heldig hun var som fikk ha barnet sitt her. Det ga henne muligheten til å jobbe, og hun visste at barnet hadde det trygt og ble tatt vare på på dagsenteret. Mange av foreldrene til disse barna er analfabeter, og når barna er på senteret sørger "tantene" og Offiserene fra Frelsen for å følge opp leksene. Noe som ikke foreldrene kan gjøre hjemme. La Roca er et veldig lite senter, men i løpet av dagen har de 80 unger, 40 om formiddagen og 40 om ettermidagen. De minste var ikke mer enn ca 1 1/2 år...
Uspha Uspha er et mye større senter, og det ble åpnet et nytt bygg også her. At barna har et slikt sted å være på dagtid når foreldrene jobber eller etter skoletid, få mat, lek og leksehjelp er ganske avgjørende for en bedre fremtid.

Mottakelsen på La Roca, et lite senter

På dette kjøkkenet lages det ca 200 måltider hver dag!

To søte små jenter får måltidet sitt

Åpning og avduking av det nye bygget på Uspha Uspha

Mer oppvisning og dans

Utsikten fra Uspha Uspha mot Cochabamba sentrum

Turens første dagsenter og barnehjems besøk.

I dag har vi vært på beøk på dagsenteret Catalina Booth og barnehjemmet Corazon Grande Casa Baste Fanebust. Det har vært en opplevelsesrik dag på disse to stedene. Her i Cochabamba har vi hatt ca 35 gr C på dagtid og rundt 20 gr C på kvelden, og det er en fin by å være i.Vi er vant med fjell i Norge, men det er noe spesielt å se disse ruvende fjellene her som strekker seg fra byen og oppover i flere tusen meters høyde.
Disse to stedene vi har besøkt i dag er ganske forskjellige, og det har vært en noe følelsesladet dag, med balnke øyekroker. Men jeg sier at så lenge det er gode tårer som kommer så gjør det ingenting!

Catalina Booth ønsker oss velkommen.

Catalina Booth er et dagsenter med unger i alle aldre, og mange unger! Corazon Grande er et barnehjem der de fleste ungene har en vond fortid med seksuell utnyttelse og vold. De overtar mange barn gjennom barnevernet hit. Det siste tilfellet var en jente på ca 2 år som var blitt funnet på en søppelfylling........ På dette barnehjemmet ble det i dag åpnet et helt nytt hus som kan romme 12 barn til, som seg hør å bør ble det snorklipping av borgermesteren. Fantastisk flott resultat, og et fantastisk flott sted, det var tydelig at ungene hadde det bra her! Vi blir også mottatt med stor gjestfrihet, og på hver plass skal det danses og tales for oss. Bildene nedover viser litt av det vi har opplevd i da.

Stor gjennsynsglede for de som har vært her før

De minste barna på Catalina Booth

Dans og oppvisnig av barna, til vår store fornøylelse

Og de pynter seg i de flotteste klær

Hans Olav har gitt en bok om Stavanger, på spansk!, til sin fadderjente

Dette er Baste Fanebust. Mannen med det store hjerte! Bilde av han henger på veggen på fleste barnehjemmene. Corazon Grande er oppkalt og til minne for Baste. Han gikk desverre bort før dette barnehjemmet fikk åpnet. Men Boliviafamilien gikk i arv til hans to sønner Frode og Øyvind, og består nå av 23 barnehjem, 900 barn og faddere.

Det nye huset på Corazon Grande som ble åpnet i dag. Flott var det!

Her innbys det til lek og gøy

Dans og oppvisning også her

Det Norske og Bolivianske flagget er heist til topp, med de mektige fjellene i bakgrunnen.

21 dagsenter og barnehjem gjenstår og besøke. Med mange flere barne oppvisninger og inntrykk.

Velkomsten i Cochabamba

Endelig er vi fremme i Cochbamba. Det skal bli godt å være i ro her en ukes tid.
På flyplassen var det stort oppmøte med barn og offiserer fra Frelsen. Alle barna vil klemme og kose, og de er så utrolig høflige. De spilte opp til dans og delte ut blomster.

De minste barne kom springende for å kose å klemme.

De hadde forberdt seg veldig for å ta oss imot på flyplassen!

Buenos Aires

Da har reisefølget på 13 fått seg en god natts søvn etter en lang dag i går, og 13 1/2 times flytur i Jumbojet.
Vi ligger 5 timer bak dere i Norge, så nå har vi fått oss god frokost og morgenkaffien. Nå blir det en liten rusletur i byen, og kanskje en tur innom Eva Peron museet. I ettermiddag er det videre til Bolivia og der treffer vi også flere til reisefølget. Flott gjeng som er på tur.

Det lille vi fikk sett av byen i løpet av noen timer ga et bra førsteinntrykk.  En liten vandring til byens sentrum med parkområde, historiske statuer og gamle bygninger.  Tamme byduer som spankulerer rundt,  kjærester som går hånd i hånd,  en behagelig atmosfære en søndag i Argentina. Tilbake til hotellet har vi en halltime igjen før bussen tar oss videre til flyplassen. Vi slår oss ned på fortauscafeen rett over veien for hotellet. Der opplever vi den  ”profesjonelle” kriminaliteteten som eksisterer her! Totalt uventet og overraskende kommer det en  tjuvradd og napper klokken av håndleddet på en av oss. Alt skjedde så fort at ingen egentlig fikk det med seg før tjuven og kompangjongen  stakk av gårde på mopeden…… Det gikk bra, men en liten  påminnelse om hva som kan oppstå..

Hasta luego!

Pakkingen er godt i gang, huset er vaska og reint. Mon tro om Kira pus forstår at noe er på gang..... I morgen tidlig er huset klart for leiebuar som skal passe hus og pus mens jeg er på reis. Heldig jeg er så kjenner slike gilde mennesker som vil passe på.

Hva skal man så pakke for fire ukers rundreise i Bolivia?? Smart enkelt og minst mulig. Men hva er det egentlig? I denne teknologiske hverdagen blir det både pc, kamera og mobiltelefon. Det inkluderer også lader, lader og lader. Og diverse andre dibbedutter og dibbedatter som minnepinne, øreplugger ID brikke og sånt. Hygiene er viktig å tenke på, våtservietter og alkohol rens er et must. Og det må tas forbehold om dårlig mage....Immodium og Idoform er tingen der. En del spør "hvor mange underbukser skal du ta med deg?" Hehe. En del, men ikke 40 stykker! Det finnes alltid mulighet for å få vasket litt, og så finnes det små reise pakker med vaskepulver. Så da går det fint å skylle det rent i en vask eller badekar. Og derfor har jeg også med en universalpropp! "Jøss, må du ha det òg med?" sa ei venninne til meg. Ja som du skjønner så  kreves det litt forberedelse for å få det til å bli smart og enkelt.....minst mulig da..... Jo, toalettsaker er jo en viktig sak for oss kvinner, og det tar alltid så stor plass. Shampo, balsam, bodylotion, ansiktskrem, såpe for både den ene og andre kroppsdelen, og ikke minst alt gørra som konstant brukes i håret. Da er løsningen små tomme 100ml flasker som fylles opp fra de originale store flaskene. Og vips så har det endt opp med en full ryggsekk til hånbagasje og en nesten tom koffert. Ja det er faktisk mulig, så det så! Da er det plass til mye hjem igjen, jippi.
Om et døgn er jeg komt til Buenos Aires, og det er da denne spennende reisen virkelig begynner. Fortsett å følg med på bloggen.

"Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen"

I forbindelse med Kronerullingen jeg har oppfordet til på jobben så fikk jeg i dag en uventet telefon , som ga meg både gåsehud og tårer i øynene. Min arbeidsgiver Felleskjøpet Rogaland Agder har gjennom flere ansatt "klubber" gitt oss masse penger til prosjekt i Bolivia. I tillegg til mange enkelt bidrag fra ansatte så er den totale summen nå opp i nesten 90 000,- !
Fantastisk! Og tusen takk til alle bidragsytere. Kanskje tikker det inn enda mer......?

Jeg har lyst å sitere en sang av Nickelback: "If today was your last day"

My best friend told me the best advice

He said `each day`s a gift and not a given right

Leave no stone unturned. Leave your fears behind

And try to take the path less traveled by

That first step you take is the longest stride

What if, What if, If today was your last day

And tomorrow was too late, could you say goodbye to yeasterday?

Would you live each moment like it was your last?

Leave old pictures in the past?

Donate every dime you have?

If today was your last day

Against the grain should be a way of life

What`s worth the price is always worth the fight

Every second counts `cause there`s no second try

So live it like you`re never livin`twice

Don`t take the free ride in your own life

What if, What if, If today was your last day

Would you call those friends you never see?

Reminisce old memories? Would you forgive your enemies?

Would you find that one you`re dreaming of?

Swear up and down to God above

What if, What if, If today was your last day

Would you make your mark by mending a broken heart

You know it`s never too late to shoot for the stars regardless of who you are

So do whatever it takes `cause you can`t reward a moment in this life

Let nothing stand in your way `cause the hands of time are never on your side

What if, What if, If today was your last day

Reiseprogrammet

Slik ser reisplanen ut:
Lørdag 25. sept
- Averise fra Sola via Frankfurt og ankomst Buenos Aires. Vi overnatter her til søndag.

Søndag 26. sept
- Avreiser fra Buenos Aires via Santa Cruz til Cochabamba

Mandag 27. sept
- Besøk på dagsenteret Catalina Booth, og fest på Corazon Grande Casa Baste Fanebust. Det skal feires at siste byggetrinn er ferdig.

Tirsdag 28. sept
- Besøk på dagsentrene La Roca og Ushpa Ushpa.

Onsdag 29. sept
- Besøk på dagsentrene Paratoni og Huayra Khasa.
- Flytur med Cessna til Saltørkenen

Torsdag 30. sept
- Reise til jungelen i Chapare
Her blir det flere sprell, rusletur i jungelen, et besøk hos våre slektninger i apeparken, rafting, fiske.....

Fredag 1. okt
- Tilbake til Cochabamba, utforske byen.

Lørdag 2. okt
- Besøk på Guttehjemmet Oscar Ahlm og pikehjemmet Evangelina Booth.
Vi tar med oss jentene og besøker Taquina parken, (a la Kongeparken). Bygget av den lokale ølkongen, her blir det dans og lek, is og brus.

Søndag 3. okt
- Vi flyr til La Paz. Nesten 4000 moh!

Mandag 4. okt
- Besøker barnehagen Refugio del Amor, og dagsentrene El Tejar og Achachicala.

Tirsdag 5. okt
- Nå reiser vi på tur til Titicacasjøen og Isla del Sol.

Onsdag 6. okt
- Tilbake til La Paz.

Torsdag 7. okt
- Besøk på dagsentrene Lacaya og Tiahuanacu.
Dette er et område på høyslettelandet ut på Altiplano, 4000 moh.
-Det blir også et besøk på tempelruinene ved Tiahuanacu. Thor Heyerdal mente å finne spor av denne sivilisasjonen på påskeøya!

Fredag 8. okt
- Sykkeltur på Dødsveien.
En grusete krøttersti som snor seg høyt oppe i fjellsiden. Heldigvis er det laget ny bilvei, så her det bare syklister nå.

Lørdag 9. okt
- Besøk på guttehjemmet Viacha. Her skal det handles inn litt nytt nødvendig utstyr finansiert av FKRA ansatte. Og guttene her elsker å spille fotball, så det skal vel arrangeres en kamp mellom Bolivia- Norge som ender med hjemmeseier i den høyden!

Søndag 10. okt
- Besøk på dagsentrene Yaurichambi og Corqueamaya.
Her bor min faddergutt, Eddie Apaza Laruta på 12 år.

Mandag 11. okt
- Nå flyr vi videre til Tarija, nær grensen til Argentina.
Her produseres det mye god vin, og vi skal på vingårdsbesøk og smake.

Tirsdag 12. okt
- Besøk på dagsenteret Casa Elisabeth

Onsdag 13. okt
- Da er det videre med fly til Sucre. Vakre "La Ciudad Blanca" - Den hvite by.

Torsdag 14. okt
- Besøk på dagsenteret Pokonas.

Fredag 15. okt
- Vi kjører til Potosi og besøker dagsenteret Maria Cristina. Verdens høyest liggende by på over 4090 moh.

Lørdag 16. okt
- Åpning av det nye barnehjemmet Casa Himmelbjerget! En stor dag for Boliviafamilien.

Søndag 17. okt
- Vi kjører tilbake til Sucre.

Mandag 18. okt
- Besøk på dagsenteret Batallon Colorados.

Tirsdag 19. okt
- Vi flyr avgårde igjen, til Santa Cruz.

Onsdag 20. okt
- Besøk på dagsentrene Primero de Mayo og Nueva Vida.

Torsdag 21. okt
- Fly til Trinidad i Benidistriktet. Midt i den Bolivianske delen av Amazonasjungelen.
Her er tusenvis av familier fratatt hjem og levebrød pga store flommer, og barna blir ekstra skadelidende. Her skal det ses på tomt til nytt hjem og prosjekt for 2011.

Fredag 22. okt
- Vi tar på båttur på Mamore med overnatting på elvens dronning.
Dette er en stor bielv til Amazonas, med et utrolig dyreliv! Fargerike fugler, krokodiller, skilpadder og ikke minst rosa delfiner. Kanskje bade med pirayaene....?

Lørdag 23. okt
Vannveien tilbake til Trinidad

Søndag 24. okt
Vi vender nesen mot Santa Cruz

Mandag 25. okt
Fly fra Santa Cruz via Buenos Aires og Frankfurt før vi lander hjemme i Norge og Sola tirsdag kveld 26. okt.

Noe å tenke på

Mange har sikkert hørt og lest denne historien før, men jeg synes den er så bra og passet litt inn her....

En mann kom sent hjem fra jobb, trøtt og irritabel. Ved døren ventet hans 5 år gamle sønn.

Sønn: Pappa, kan jeg spørre deg om noe?

Far: Selvfølgelig. Hva lurer du på? svarte mannen.

Sønn: Pappa, hvor mye tjener du i timen?

Far: Det har du ingenting med! Hvorfor spør du om sånt? spurte mannen sint.

Sønn: Jeg har bare lyst til å vite det. Kan du ikke være så snill å fortelle meg det?

Far: Hvis du absolutt må vite det, så tjener jeg 250 kr. i timen.

Sønn: Åhh, sa sønnen og kikket ned i gulvet. Kan jeg få lov til å låne 100 kroner av deg?

Faren ble rasende. Hvis den eneste grunnen til at du vil vite hvor mye jeg tjener, er for at du kan gå ut og kjøpe deg en idiotisk leke eller annet tull, da kan du marsjere rett inn på rommet ditt og legge deg. Tenk over hvilken egoist du er! Jeg jobber ikke flere timer hver eneste dag for slik barnslig frekkhet!

Sønnen gikk stille til rommet sitt og lukket døren.

Mannen gikk og satte seg i stolen og ble mer og mer irritert over sønnens frekke spørsmål. Hvordan våger han å spørre om hvor mye jeg tjener bare for å få penger?
Omtrent en time senere hadde mannen roet seg og begynte å tenke seg litt om: Kanskje guttungen virkelig trengte de 100 kronene for å kjøpe noe han trengte, og dessuten maste han svært sjelden om å få penger
Mannen gikk til guttens soveroms dør, banket på og åpnet. Sover du, gutten min? spurte han.Nei, pappa, jeg er våken, svarte gutten.
Jeg har tenkt meg litt om og kanskje jeg var litt for streng mot deg, sa mannen. Det har vært en lang dag og uheldigvis tok jeg sinnet mitt ut på deg. Her er de 100 kronene du spurte om å få låne
Gutten satte seg straks smilende opp og ropte: Tusen takk, pappa! Så stakk han hånden innunder puten og dro frem noen krøllete sedler.
Da mannen så at sønnen allerede hadde penger, begynte han å bli sint igjen. Sønnen telte pengene sakte og kikket opp på faren. Hvorfor skulle du ha flere penger når du allerede har? murret faren.
Fordi jeg ikke hadde nok, men nå har jeg det! svarte sønnen.
Pappa, nå har jeg 250 kroner. Kan jeg få lov til å kjøpe en time av tiden din, for da kan du komme hjem en time tidligere i morgen og spise middag sammen med oss?

Faren var knust. Han la armene rundt sønnen sin og ba om forlatelse.
Dette er bare en kort påminnelse til alle som jobber mye. Vi skal ikke bare la tiden renne vekk uten å være sammen med de som virkelig betyr noe for oss, de som står oss nært.

Vær så snill og husk på å spandere tid verd 250 kroner på noen du virkelig bryr deg om.

Hvis vi dør i morgen, vil bedriften vi jobber for kunne erstatte oss i løpet av få timer; men familie og venner vi forlater, vil savne oss resten av livet.

Giverlyst

I dag har jeg sendt en oppfordring til alle ansatte hos min arbeidsgiver Felleskjøpet Rogaland Agder, om å bidra med noen kroner til et barnehjem i Bolvia. Det er et guttehjem, Viacha, langt ute på Altiplano utenfor La Paz som har behov for ekstra pengestøtte. Disse guttene skal vi besøke i oktober på rundreisen, og jeg håper da å kunne overrekke flere nyinnkjøpte ting. Disse guttene bor i en høyde på ca 4000 moh, og elsker å spille fotball. Sannsynligvis blir det en kamp mellom Boliva-Norge med hjemmeseier! Vi nordmenn er ikke skapt for fysiske utfoldelser i slike høyder......

Kanin som jenta holder på bildet, har faktisk stått på utstilling på mitt lille kontor en liten tid. Jeg hadde 5-6 stykker av disse (jeg har ofte allslags vareprøver stående), og fant ud at de ville gjøre bedre nytte en annen plass. Så de ble sendt med brødrene Fanebust som var der borte før jul i 2009.
Se så glad hun er for denne ene bamsen! Håper vi kan bidra med mange slike blide fjes på Viacha.