Halloween

Lørdag kveld ble feiret med en heidrundanes Halloween fest. Personlig har jeg aldri feiret Halloween, tror kanskje at jeg er for gammel for den nyvunne amerikanske tradisjonen som har inntatt Norge også. Og jeg er heller ikke særlig begeistret for hekseri og skrekk inngytende utkledninger, dette er min personlige mening da. Derfor tok jeg også hele maskerade greia veldig med ro, og var rett og slett bare meg selv denne kvelden. (Jeg har jo allerede toppet det hele på Toga festen da......)
Jeg var spent på å se hvor mange som hadde kledd seg ut og hvordan de ville se ut. Og jeg må si at kreativiteten var imponerende blandt studentene. Jeg lærte også noe nytt om Halloween, det er visst ikke bare hekseri og grufulle masker, her er det bare å bruke fantasien og kle seg ut som den eller det en har lyst til. Jøss, jeg skal vurdere å revurdere Halloween til neste gang.
Men her kommer en bilde montasje fra kveldens kreativiteter.

Det var en gjeng "B-gjengere"

De fikk premie for kveldens beste gruppe....

Er han ikke søt da???

Han fikk også premie for kveldens søteste!

"Jane og Jane" Tarzan jenter

Sjørøver mix

Noen dro den kanskje litt langt......

Men veldig sporty outfit da!

Dette er vel mer det jeg forbinner med Halloween

Skrekkinngytende

Men vi har også med Indianerjente

Ops...delfinen "dødade"

Og to søte "Bunny" jenter

Lørdag er en fin dag

Det er lørdag og jeg er i veldig bra humør. Det er flere grunner til det.
Jeg begynner og bli ganske klar for å komme hjem og tilbake til den norske hverdagen, og jeg er veldig glad i lørdager hjemme. Vi har også siste innspurt på skolen nå, og for meg begynner det nå virkelig å bli bånn seriøst nå når vi holder på med PT emnet og alt vi har lært settes i system. Dette er viktig for å gjøre en god jobb som PT. Ikke minst for meg som skal i jobb 1. desember, og jeg foventer kun det beste av meg selv!
Nå har jeg altså fullt fokus på egentrening, studier og lesing. Det har vært mye latskap og nyting av livets glade dager her, noe som selvfølgelig hører med til det å studere på Bali.
Den siste uken har jeg hatt en kardio treningsøkt på morningen fem av seks dager, i tillegg til noen kveldsøkter med styrke. Også i dag startet jeg dagen med trening, og til min store glede har vi endelig fått en tredemølle på treningsstudioet vårt! Takk til Gateway for den, bedre sent enn aldri!
Etter en god økt med styrke på beina og en dusj, nyter jeg lørdagen omtrent som jeg ville gjort hjemme.
I stedet for å koke kaffen selv, bestilte jeg room service til å komme med en kanne kaffe og innrettet meg på min provisoriske sofa/studie/kontor plass som faktisk er oppå den ene senga på rommet mitt.
Rundt meg har jeg studiebøker, notater, Pc med god gammel musikk, Kaffe, Facebook og Blogg.
Snakk om multitasking eller!
Formiddagen brukes altså til å kose meg med alt dette. Jeg innbiller meg at jeg sitter i min egen stue hjemme....... innimellom avbryter jeg meg selv av at jeg faktisk tenker på hvem jeg skal gå på "kaffeslaberas" til i løpet av dagen og om det blir grøt hjemme hos mor og far i dag........
Aaah, det er litt deilig å dagdrømme litt om hverdagen hjemme. Jeg kjenner at jeg faktisk blir mer glad enn trist av det.
Vi har altså ganske mye pensum som vi har gått gjennom hittil, som jeg prøver og repetere litt fra hele tiden nå. Men vi har denne ene boken, Styrketrening i teori og praksis, som er hovedpensum nå, det er rene bibelen og på ikke mindre enn 600 sider! Og jeg blir ikke lei av den, det leses litt og det noteres litt. Jeg jobber også med en Case oppgave som skal gjennomføres, fremføres og godkjennes. Det innebærer at jeg skal lage periode og øktplan og gjennomføre en treningsøkt som PT. Det meste har jeg klart, skal finpusse litt på oppsettet og presentasjonen bare, og senere i dag skal jeg gjennomføre PT timen på to andre medstudenter. Det gleder jeg meg til. Alt skal presenteres muntlig og godkjennes om to uker.
I kveld arrangeres det Halloween Party på studentkafeen, så lørdagen er i grunnen ganske perfekt synes jeg.
God Helg til dere alle!

Smilehull og alder

I går var det på tide å levere klær til vask, og jeg startet dagen med å gå til vaskeriet og så videre til Lotus, som er den butikken hvor jeg får ferskt godt brød og fin frukt.  Det er greit å gjøre akkurat dette tidlig på morningen, for jeg bruker ca tre kvarter til en time på turen inkludert ærendene frem og tilbake. Og selv om klokken bare er 08 så blir en svett av å spasere noen kilometer i denne varmen.

Egentlig burde jeg vel være vant med varmen nå, men jeg kan fortelle at vi nærmer oss regntiden og luft fuktigheten er helt utrolig høy. De siste nettene har det regnet kraftig i flere timer, og det kom også en regnskyll på veien til vaskeriet som jaget meg under tak et øyeblikk. Men vi har heldigvis sol å fint vær på dagtid.

Da jeg hadde plukket med meg brød, frukt og noen andre småting og gikk til kassen så møtes jeg alltid av de mest smilende hyggelige kassedamene på Lotus.
Og denne morningen presenterte Gina seg, og hun ga meg virkelig en fin start på dagen. Hun var i riktig godt pratehumør. Jeg smiler og nikker og prater i vei med henne, så ser hun opp på meg å kikker meg nøye i ansiktet. Det er rett før jeg lurer på om jeg har fått en kvise eller er skitten eller noe, så sier hun at jeg har så fine smilehull. Jeg ler, virkelig, ja jeg vet det. Du har faktisk dobble smilehull sier hun og ser enda mer på meg mens hun smiler selv og sier at alle dere (regner med at hun mener oss utlendinger/studenter/lyse) har smilehull. Jeg kan ikke annet enn å fortsette å smile til denne sprudlende damen. Så lurer hun på hvor gammel jeg er. Ja hva tror du, sannsynligvis på din alder sier jeg. Hun tenker litt og lurer litt på om hun skal tørre å tippe, jeg oppfordrer henne med blikket og hun svarer 27.
Jeg ler igjen, og smiler, for det er ingen her nede som tror jeg er over tretti. Men jeg svarer jo at jeg er trettito som sant er og hun rister på hodet, virkelig? Jeg tipper henne på rundt tretti, men hun er faktisk tretti seks, og forteller at hun er gift og har en sønn på ti år. Så hyggelig da, sier jeg. Så kommer standard spørsmålet her; " Er du gift?"
Det er helt vanlig spørsmål å få her og jeg får det ganske ofte. Men det viktigste er kanskje hvordan man svarer. "Nei det er jeg ikke, ikke enda" sier jeg med et fortsatt smil om munnen. Man svarer ikke bare nei, eller har vært eller noe slikt. Det er litt uhøflig og pessimistisk.
Gina fortsetter og prate, så stopper hun opp å tenker, og sier så, "Gud holder fremdeles på å forme den rette til deg". Jeg blir litt paff, men tar imot posene og går tankefull ut døren og hjem igjen mens jeg tenker på dette. Og oppholdet her på Bali, og på hva som venter på meg når jeg kommer hjem igjen........
Jeg har kanskje en jobb å gjøre med egoet mitt. Men jeg er glad jeg har både smilehull og en alder å være er stolt av.

Personlig trener

Med dette bildet sier jeg farvel til Gili og høstferien, og gjør meg klar for de fire siste studieukene på Bali. Siste emnefaget vårt er Personlig Trener og innholdet i dette er selve PT- rollen, salg, service og markedsføring. Motivasjon, feedback og coaching. Treningslære, planlegging og gjennomføring av personlig trening, spotting, egenferdighet og testing.
Dette tror jeg kommer til å bli veldig spennende, innenfor disse emnene har jeg masse erfaring fra før og dette vil nok være det letteste stoffet for meg. Men jeg skal ikke ta for lett på det, her er det alltid nye ting å lære seg eller noe som er godt å få repetert.

Denne ukens timeplan ser slik ut:

Mandag  - Forelesning fra 13-16
Tirsdag   - Forelesning fra 09-13
Onsdag   - Forelesning fra 13-17
Torsdag  - Forelesning fra 13-15
Fredag    - Praksisøkt fra 07-08.30
               - Forelesning fra 13-15

Egentrning har det blitt forferdelig lite av den siste måneden, så nå må det disiplineres litt og bruke den siste tiden på trening, lesing og skole.
Da skal jeg være hundre prosent klar for å jobbe som PT når jeg kommer hjem. Det gleder jeg meg til.

Livet på Gili

Livet på Gili er som å være i en tropisk versjon av Kardemomme By!

Her er ingen regler, ingen politi, ingen tjuver og fanter. Bare mennesker som er her og lever i nuet.
Ting er ganske forutsigbart, utenom om været faktisk. Ja du leste riktig, været. Begge nettene har lyn flerret opp himmelen langt borte i timesvis. I natt satt jeg faktisk ute å så på stjernehimmelen og lyn, samtidig. Det var en regnskur forrige kvelden. Utrolig varmt og deilig sol i går, det startet også denne dagen med, inntil det gankse plutselig var overskyet og tordenskrallet rallet over oss. En liten stund etter kom det like raskt en god vind over øya. Havet er plutselig blitt mørkt og bølgete med skumtopper. Om det fortsetter med overskyet, eller om det blir sol eller regn er umulig å si i dette øyeblikket. Det forutsigbare med været nå er temperaturen da.
Men en pasue fra solen gir meg anledning til å skrive her mens jeg nyter et lunsjmåltid.

Gårdsdagen bestod i strand, sol, bad, mat. Nyte utsikten rundt oss, og avslutte dagen med en nydelig solnedgang med utsikt mot Bali og vulkanen Agung på 3700moh. Etterfulgt med godt sosialt lag utover kvelden for så og utforske hva kvelds - og nattelivet har å by på her. Etter at restaurantene har stengt er det bare noen få steder som har åpent der de aller fleste samles for å feste utover natten....

Slik kan en dag nytes på Gili

En god bok er godt å ha på solsenga

En fryd for øyet med en slik utsikt

Vi var tre jenter som syklet over på andre siden av øya for å komme til "Sunset point" for å få med oss solnedgangen. Vi fikk oss noen flotte timer ved vannkanten mens solen gikk ned. Og når mørket falt på tente de opp bål på stranden og hadde flammeoppvisning. Det var fantastisk og få det med seg, og vi må nok bort å få med oss dette i kveld også.



Gili rundt på sykkel

For meg finnes det ikke noe vakrere enn solen som går ned i vest

En koselig uteplass ved "Sunset Point"

Solen er snart nede og Bali kan skimtes i bakgrunnen

Vakkert

En ny dag er snart i vente

Og den danses inn i nattetimene

Bartenderne er u full sving når alle gjestene på Gili samles på et sted

Jeg trives veldig bra med å ta livet med ro og nyte

Gili

Ja nå er jeg altså på Gili øya Gili Trawangan. Gili øyene består altså av tre bittesmå øyer, Gili Trawangan, Gili Meno og Gili Air. Disse ligger rett utenfor en annen stor øy som heter Lombok som er øst for Bali.
Dette er et veldig spesielt sted. Disse øyene er bittesmå og herifra ser jeg over til Gili Meno, og jeg kan faktisk se folkene på stranden der. Omkretsen på denne øye er ca 8km, og dette er den største. Tenk deg kjøreturen mellom Nærbø og Bryne, som jeg ofte kjører da, er det samme som å kjøre rundt denne øya.
Her er havet klart og fint og strendene er hvite, men det er ganske mye korall skjell og stener i sanden så den er ikke så myk å gå på som den ser ut som.
Jeg ankom ved middagstider i går etter en ganske spektakulær båt overfart på ca en og en halv time. Vi kjørte med en speedbåt med fire kraftig svære påhengsmotorer og med gode seter og plass til en 40-50 stykker tenker jeg.

Speedbåten som skal ta oss til Gili

Komforten er bra underveis

Havet utenfor Bali er som jeg har nevnt tidligere ganske voldsomt, og vi freste med ganske stor fart gjennom og over flere meter høybølger. Kapteinen var flink til å styre båten etter bølgene, men det ble innimellom noen saftige dunk og hopp med etterfølgende skrik fra passasjerene.
Vel fremme på Gili er det fem minutter å spasere til hotellet, som er det beste på øya. Jeg angrer ikke på at jeg har booket inn her, selv om jeg kunne gjort det billigere og enkler. På øye er det nesten bare turister, og det tilsier at det stort sett bare er hoteller og overnattingssteder her. Fra det fineste jeg bor på til de enkleste Bungalower. Foruten det er det flust av resturanter, barer og puber. Og selvfølgelig sandstrand rundt hele øya.

That`s it!

Vi ble tatt godt imot på hotellet med denne nypressede juicen



Vi er tre stykker som deler et dobbeltrom, men vi har allikevel god plass. Badet derimot er ganske spesielt. Det er utendørs, vi dusjer under åpen himmel og har bokstavelig talt utedo. Men det er den fineste jeg har sett.

Badet er fint det.

Vi dusjer under åpen himmel, og i saltvann på grunn av mangel på fersk vann her.

Finete utedoen jeg har sett.

Det er ingen motoriserte kjøretøyer her. Fremkomstmiddel er å ta beina fatt, sykle eller kjøre hest og kjerre. Men hva gjør vel det på denne lille plassen?

Det er rart å være her, det føles litt surrealistisk. Føles nesten som om jeg ser livet her gjennom en statist sine øyne i en film eller fra en persons øyne i en roman, der jeg venter på at noe skal skje, eller kanskje ikke. Alt går i litt slow motion her, folk tusler rundt, litt uten mål og mening, soler seg, nyter noe forfriskende, bader eller snorkler. Det er ingen støy, bare noe rolig musikk som kommer svakt fra høytalerne ved cafeene, og lydene av heste  hover som kommer trampende på kjerreveiene med vognen sin bak.
Og slik bare går tiden her.

I går ettermiddag etter at vi kom hit, begynte jeg å utforske øya. Først til fots, men det ble for varmt så jeg leide meg en sykkel og syklet rundt øya. Det var gjort på en liten time, i "konetempo" og med flere stopp for å leie sykkelene på grunn av for mye sand.

Foruten å gå og sykle så er dette fremkomstmiddelet her.

Her ser vi over til naboøyen Gili Meno.

Er jeg komt til verdens ende nå.......eksisterer virkeligheten? Eller er dette virkelighet....?

Har kanskje fått solstikk nå.....

Øya rundt på sykkel.



I går kveld hadde vi middag ved hotellets resturant på stranden på andre siden av "gaten". Et veldig bra måltid med salat buffet og fisk. Under middagen får vi besøk av en pus som kommer luskende bort til bordet vårt (det er generelt mye katter på Bali), og dette må være den mest gravide katten jeg har sett noen gang. Den var veldig søt da, og den ser på meg med de største øyne og mest bedende uttrykk en katt kan få.

- "Neimen heisann lille pus, så gravid du er da"

Den stirrer på meg som om den er helt enig med meg i det utsagnet.

- "Tigger du etter mat du lill venn?"

- " Mjau"

- "Ja det gjør du nok"

- "Mjaauu" Den ser fortsatt på meg og legger litt mer sjel i mjauet sitt.

Jeg pleier da aldri å fore katter ved bordet, men skitt au. Jeg kniper av en brødbit med fingrene og strekker ut handen.

- "Mjau, mjau, mjau" Katten  skjønner fort hva som er i ferd med å skje.

- "Se her du, her er en liten brødbit til deg vennen"

Hva?! Vil du ikke ha? Jeg skjønner nå at dette nok er hotellets lille skjønne huskatt og at dette har den gjort før.

- "Nei da får det bare vær hvis du ikke vil ha"

- "Mjau" Den ser litt fornærmet på meg og etter litt går den bort til neste bord og får den fiskebiten den ville ha.

Den er fremdeles like gravid når den tusler rundt frokostbordene i dag.



Kvelden avsluttes med is på en av de mange pubene her.



I dag fikk jeg en fantastisk frokost, den beste hittil. Masse ferske bakevarer, buffet med pålegg, varm mat, frukt og nysteket pannekaker og omelett. 

Det er ikke så verst å nyte forkost og kaffe til denne utsikten.

Inni disen kan vi skimte fjellene på Lombok.

 Det er ganske så varmt her, og det er veldig høy luftfuktighet og vi hadde til og med en regnskur i går kveld. Det er ikke klar blå himmel fordi det er så disig og varmt. Her svetter jeg faktisk bare av å sitte i ro i skyggen. Men jeg skal snart få på meg bikini, bade og lese en god bok på en solseng.

Fordi det er det en gjør når en er på Gili.

Padang Padang

Padang Padang er en av de kjente og populære strendene på Bali som er et "må se" sted. Vi var en gjeng som reiste dit tidligere i uken for å ha en strand dag. Det er mange slike skjulte steder på Bali med fine strender og flott sjø. Slike typiske steder som en finner bilder av i reisebrosjyrer og postkort. De får jeg se her, og det er flott. Men allikevel er det sjelden jeg lar meg imponere voldsomt av strender fordi jeg synes de vakreste strendene er hjemme i Norge. Fordelen her er bare den gode temperaturen både på land og til vanns.
Uansett så er det deilig og være på stranden og det er flott å se nye plasser ved sjøen. Akkuratt denne dagen var vi nok litt uheldige fordi det var høyvann og sjøen var ganske voldsom. Dette område er verdenskjent for de beste elite surferne, så da kan en tenke seg til hvordan bølgene og sjøen er her.
Padang Padang er en liten strand i en liten vik mellom vulkan knausene, og slik som det er i dag kommer det inn en del steiner og gress som skyfles opp og vi må også trekke ekstra langt inn på stranden for å unngå bølgene som presser seg utrolig langt innover innimellom. Det er rødt flagg på stranden, som vil si bading forbudt, men det er umulig og overholde i denne varmen. Vi må ihvertfall uti å kjøle beina og bølgene slår såpass at vi blir dusjet og nedkjølt av det.

Dette er faktisk på vei til stranden.

Det var en del trappetrinn nedover mellom steinene for å komme ned.

Du finner ikke Padang Padang uten å vite hvor det er altså.

Når vi kommer ut mellom fjell knausene så åpenbarer dette seg

Som dere ser så er det vakkert, men høyvannet gjør sitt med strandkanten da.....

Det røde flagget er oppe hele dagen, det er utroliget krefter i dette havet

Det er et surfeparadis her, og bølgene her ute er enormt svære og vi kan se de beste som surfer inni bølge tuben. Her vurdere de forholdene, mange sliter med å komme seg ut i dag og for de som ikke er gode nok blir det ikke mye surfing.

Det blir ganske tettpakket utover dagen på denne lille stranden

Sol og varme, strand og sjø, en nedkjølende is.

Livet kan vel ikke bli så mye bedre enn dette.

En nydelig dag i Nusa Dua

I dag har jeg hatt en helt fantastisk deilig dag. Vi har startet høstferien nå og det er skolefri. Da er det bare til å komme seg rundt forbi og se å oppleve noe nytt.
Jeg hadde ingen planer da jeg stod opp i dag, så etter frokost og kaffe bestemte jeg meg for å ta turen til et sted som heter Nusa Dua. Nusa betyr øy og Dua betyr to, det er altså et sted med to øyer (eller halvøyer egentlig) Det er ikke langt herifra, ca 10 min med bil, men på østsiden fra her jeg bor. Nusa Dua er turistplassen med stor T. Og det virker som et ganske nyoppbygd sted på Bali med flotte hoteller og butikkområder, og ikke minst flotte strender og et fantastisk mektig hav.
(Som en tilleggs opplysning ble det i dette øyeblikk stummende mørkt her, strømmen gikk! Sånt som skjer).
Jeg tok avsted i formiddag og startet dagen med å vandre rundt på disse halvøyene og strendene. Det er så vakkert og det er noe spesielt med lyden av havet se de mektige kreftene som er i de fantastiske bølgene her. Det gikk småstier innimellom kratt og kaktuser og plutselig står jeg på fjellkanten med bare et par meter rett ned til det blå havet som slår inn i hulrommene som sjøen har laget under meg.

Den ene av de to halvøyene Nusa Dua

Det er mektig å stå et par meter over dønningene som slår innover her til denne utsikten.

Stier snor seg mellom kratt og kaktuser

I det jeg tenker å gå litt lenger mot kanten presser sjøen denne "geysiren" av vann opp mellom steinen og jeg skjønner det er lurt å holde avstand.

Det er et stort grønt område her som sikkert brukes til forskjellige events.

Ser ut som de holder på å forberede til noe spesielt akkuratt nå ihvertfall.

"Water Blow"

På skiltet til høyre står det en advarsel: Hasardiøst område, ikke gå utenfor gangstien, vi er ikke ansvarlige for eventuelle ulykker som kan skje.

Jeg skjønte meningen med skiltet. Her blir det "Water Blow" og det kan nok bli ganske mye mer hasardiøst enn det var akkurat i dag.

Men inne på selve stranden blir hasardiøst et fremmedord.

Ordforrådet mitt begynner å gå tomt for å beskrive dette.........

Tiden flyr når naturen nytes slik og jeg har plutselig gått rundt i et par timer, jeg har med meg en bok og legger meg til rette på stranden for en stund.

En sen lunsj nytes på en av de finere hotel restuantene som ligger langs strand promenaden, og der får jeg besøk av et søtt ekorn som stirrer på meg med store runde brune øyne fra nabostolen. Hadde jammen ikke komt på at det var ekorn her på Bali altså. Den ser egentlig ganske tam ut, og når jeg snakker til den spisser den ørene og ser bare enda mer på meg og bort på maten min. Aha, så du tigger etter mat du. Jeg kniper av en liten brød bit og ekornet kommer helt bort til bordkanten og tar biten og spiser så fornøyd.

Det er akkuratt så lett som dette bildet viser og nyte øyeblikket her.

Jeg får de rareste nye venner her nede

Nå var det blitt nok sol for i dag, og jeg tar turen bort til et kjøpesenter jeg la merke til når jeg kom. Det er så mye å se her, og jeg blir aldri lei av å kikke på alle disse balinesiske suvenirene. De lager så utrolig mye fint, og det er så vanskelig og plukke ut noe fornuftig å kjøpe for det er så mye å velge i. Når jeg går ut av senteret tar jeg en utgang på andre siden fra der jeg gikk inn, og jeg kommer rett ut i et stort område som er laget som en gågate med enda mere butikker og resturanter. Jaja, jeg har det jo ikke travelt så hvorfor ikke bare kikke mer og ta kveldsmaten også her.

Det er ikke så vanskelig å få matlyst ved synet av denne ferske sjømaten.

Og det nytes til fulle med en Marlin fiske filet med poteter og grønnsaker, is og kaffe til dessert og toner med min favoritt musikk av Gary More og Eric Clapton i bakgrunnen. Klokken er halv ni på kvelden før jeg nå er tilbake.

Jeg er strålende fornøyd.