Gili

Ja nå er jeg altså på Gili øya Gili Trawangan. Gili øyene består altså av tre bittesmå øyer, Gili Trawangan, Gili Meno og Gili Air. Disse ligger rett utenfor en annen stor øy som heter Lombok som er øst for Bali.
Dette er et veldig spesielt sted. Disse øyene er bittesmå og herifra ser jeg over til Gili Meno, og jeg kan faktisk se folkene på stranden der. Omkretsen på denne øye er ca 8km, og dette er den største. Tenk deg kjøreturen mellom Nærbø og Bryne, som jeg ofte kjører da, er det samme som å kjøre rundt denne øya.
Her er havet klart og fint og strendene er hvite, men det er ganske mye korall skjell og stener i sanden så den er ikke så myk å gå på som den ser ut som.
Jeg ankom ved middagstider i går etter en ganske spektakulær båt overfart på ca en og en halv time. Vi kjørte med en speedbåt med fire kraftig svære påhengsmotorer og med gode seter og plass til en 40-50 stykker tenker jeg.

Speedbåten som skal ta oss til Gili

Komforten er bra underveis

Havet utenfor Bali er som jeg har nevnt tidligere ganske voldsomt, og vi freste med ganske stor fart gjennom og over flere meter høybølger. Kapteinen var flink til å styre båten etter bølgene, men det ble innimellom noen saftige dunk og hopp med etterfølgende skrik fra passasjerene.
Vel fremme på Gili er det fem minutter å spasere til hotellet, som er det beste på øya. Jeg angrer ikke på at jeg har booket inn her, selv om jeg kunne gjort det billigere og enkler. På øye er det nesten bare turister, og det tilsier at det stort sett bare er hoteller og overnattingssteder her. Fra det fineste jeg bor på til de enkleste Bungalower. Foruten det er det flust av resturanter, barer og puber. Og selvfølgelig sandstrand rundt hele øya.

That`s it!

Vi ble tatt godt imot på hotellet med denne nypressede juicen



Vi er tre stykker som deler et dobbeltrom, men vi har allikevel god plass. Badet derimot er ganske spesielt. Det er utendørs, vi dusjer under åpen himmel og har bokstavelig talt utedo. Men det er den fineste jeg har sett.

Badet er fint det.

Vi dusjer under åpen himmel, og i saltvann på grunn av mangel på fersk vann her.

Finete utedoen jeg har sett.

Det er ingen motoriserte kjøretøyer her. Fremkomstmiddel er å ta beina fatt, sykle eller kjøre hest og kjerre. Men hva gjør vel det på denne lille plassen?

Det er rart å være her, det føles litt surrealistisk. Føles nesten som om jeg ser livet her gjennom en statist sine øyne i en film eller fra en persons øyne i en roman, der jeg venter på at noe skal skje, eller kanskje ikke. Alt går i litt slow motion her, folk tusler rundt, litt uten mål og mening, soler seg, nyter noe forfriskende, bader eller snorkler. Det er ingen støy, bare noe rolig musikk som kommer svakt fra høytalerne ved cafeene, og lydene av heste  hover som kommer trampende på kjerreveiene med vognen sin bak.
Og slik bare går tiden her.

I går ettermiddag etter at vi kom hit, begynte jeg å utforske øya. Først til fots, men det ble for varmt så jeg leide meg en sykkel og syklet rundt øya. Det var gjort på en liten time, i "konetempo" og med flere stopp for å leie sykkelene på grunn av for mye sand.

Foruten å gå og sykle så er dette fremkomstmiddelet her.

Her ser vi over til naboøyen Gili Meno.

Er jeg komt til verdens ende nå.......eksisterer virkeligheten? Eller er dette virkelighet....?

Har kanskje fått solstikk nå.....

Øya rundt på sykkel.



I går kveld hadde vi middag ved hotellets resturant på stranden på andre siden av "gaten". Et veldig bra måltid med salat buffet og fisk. Under middagen får vi besøk av en pus som kommer luskende bort til bordet vårt (det er generelt mye katter på Bali), og dette må være den mest gravide katten jeg har sett noen gang. Den var veldig søt da, og den ser på meg med de største øyne og mest bedende uttrykk en katt kan få.

- "Neimen heisann lille pus, så gravid du er da"

Den stirrer på meg som om den er helt enig med meg i det utsagnet.

- "Tigger du etter mat du lill venn?"

- " Mjau"

- "Ja det gjør du nok"

- "Mjaauu" Den ser fortsatt på meg og legger litt mer sjel i mjauet sitt.

Jeg pleier da aldri å fore katter ved bordet, men skitt au. Jeg kniper av en brødbit med fingrene og strekker ut handen.

- "Mjau, mjau, mjau" Katten  skjønner fort hva som er i ferd med å skje.

- "Se her du, her er en liten brødbit til deg vennen"

Hva?! Vil du ikke ha? Jeg skjønner nå at dette nok er hotellets lille skjønne huskatt og at dette har den gjort før.

- "Nei da får det bare vær hvis du ikke vil ha"

- "Mjau" Den ser litt fornærmet på meg og etter litt går den bort til neste bord og får den fiskebiten den ville ha.

Den er fremdeles like gravid når den tusler rundt frokostbordene i dag.



Kvelden avsluttes med is på en av de mange pubene her.



I dag fikk jeg en fantastisk frokost, den beste hittil. Masse ferske bakevarer, buffet med pålegg, varm mat, frukt og nysteket pannekaker og omelett. 

Det er ikke så verst å nyte forkost og kaffe til denne utsikten.

Inni disen kan vi skimte fjellene på Lombok.

 Det er ganske så varmt her, og det er veldig høy luftfuktighet og vi hadde til og med en regnskur i går kveld. Det er ikke klar blå himmel fordi det er så disig og varmt. Her svetter jeg faktisk bare av å sitte i ro i skyggen. Men jeg skal snart få på meg bikini, bade og lese en god bok på en solseng.

Fordi det er det en gjør når en er på Gili.