Jeg hadde ingen planer da jeg stod opp i dag, så etter frokost og kaffe bestemte jeg meg for å ta turen til et sted som heter Nusa Dua. Nusa betyr øy og Dua betyr to, det er altså et sted med to øyer (eller halvøyer egentlig) Det er ikke langt herifra, ca 10 min med bil, men på østsiden fra her jeg bor. Nusa Dua er turistplassen med stor T. Og det virker som et ganske nyoppbygd sted på Bali med flotte hoteller og butikkområder, og ikke minst flotte strender og et fantastisk mektig hav.
(Som en tilleggs opplysning ble det i dette øyeblikk stummende mørkt her, strømmen gikk! Sånt som skjer).
Jeg tok avsted i formiddag og startet dagen med å vandre rundt på disse halvøyene og strendene. Det er så vakkert og det er noe spesielt med lyden av havet se de mektige kreftene som er i de fantastiske bølgene her. Det gikk småstier innimellom kratt og kaktuser og plutselig står jeg på fjellkanten med bare et par meter rett ned til det blå havet som slår inn i hulrommene som sjøen har laget under meg.
Den ene av de to halvøyene Nusa Dua
Det er mektig å stå et par meter over dønningene som slår innover her til denne utsikten.
Stier snor seg mellom kratt og kaktuser
I det jeg tenker å gå litt lenger mot kanten presser sjøen denne "geysiren" av vann opp mellom steinen og jeg skjønner det er lurt å holde avstand.
Det er et stort grønt område her som sikkert brukes til forskjellige events.
Ser ut som de holder på å forberede til noe spesielt akkuratt nå ihvertfall.
"Water Blow"
På skiltet til høyre står det en advarsel: Hasardiøst område, ikke gå utenfor gangstien, vi er ikke ansvarlige for eventuelle ulykker som kan skje.
Jeg skjønte meningen med skiltet. Her blir det "Water Blow" og det kan nok bli ganske mye mer hasardiøst enn det var akkurat i dag.
Men inne på selve stranden blir hasardiøst et fremmedord.
Ordforrådet mitt begynner å gå tomt for å beskrive dette.........
Tiden flyr når naturen nytes slik og jeg har plutselig gått rundt i et par timer, jeg har med meg en bok og legger meg til rette på stranden for en stund.
En sen lunsj nytes på en av de finere hotel restuantene som ligger langs strand promenaden, og der får jeg besøk av et søtt ekorn som stirrer på meg med store runde brune øyne fra nabostolen. Hadde jammen ikke komt på at det var ekorn her på Bali altså. Den ser egentlig ganske tam ut, og når jeg snakker til den spisser den ørene og ser bare enda mer på meg og bort på maten min. Aha, så du tigger etter mat du. Jeg kniper av en liten brød bit og ekornet kommer helt bort til bordkanten og tar biten og spiser så fornøyd.
Det er akkuratt så lett som dette bildet viser og nyte øyeblikket her.
Jeg får de rareste nye venner her nede
Det er ikke så vanskelig å få matlyst ved synet av denne ferske sjømaten.
Jeg er strålende fornøyd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar