Sosialt lag med klasse studentene

Vi har noen gode initiativtakere i klassen som fikk oss til å samles til middag på Hard Rock cafeen i Kuta. Vi er en veldig fin gjeng i klassen på ca 40 stykker, men selv etter seks uker så kjenner en ikke alle like godt. Noen bor her på hotellet, noen bor i villaer, noen henger med de og noen henger med andre, det er jo bare helt naturlig det. Men det var veldig koselig å samles da.
Hard Rock cafeen er jo kjent for sin musikalske stil og innredning og ikke minst for god mat.

Den umiskjennelige gitar logoen til Hard Rock`en

Valget falt på en "Legendary burger" fra menyen.

Koselig var det.

Menyen blir nøye studert.

Når maten er på bordet da er vi fornøyd da.

Vi hadde til og med et bursdagsbarn fra klassen med oss.

Marie ble både sunget og spilt for, og fikk et kakestykke med lys på.

Vi fikk god mat og god stemning. Men det koster mer her enn de fleste andre steder. Det blir ikke akkurat en stamplass på student budsjettet, men et høydepunkt innimellom.

Tempel, apekatter og Fire dance.

Ja det er jo litt av en kombinasjon. Templene her på Bali er ofte over store områder, og utendørs. Og de tiltrekker seg turistene. Det er kun et lite område som er selve bønneplassen  vi som turister ikke beveger oss inn på. Ellers får vi på oss en sarong, men det gjør ingenting om vi går med bare skuldre. Dette tempelet som heter Uluwatu er en stor attraksjon her, den største grunnen er alle apekattene som er her. Og så er det et fantastisk naturlandskap der Tempelet ligger helt utpå en klippe med stup på nok hvertfall 100m rett ned i sjøen. Utenom dette vises det også en forestilling som kalles "Kecak Ramayana & Fire Dance" her. Det var en spesielt atmosfære å få med seg i solnedgangen.

Fantastisk natur og utsikt.

Vakkert.

Og langt ned....

........Veldig langt ned.

Solnedgangen nærmer seg.

Ingenting er som en utsikt der hav og himmel møtes i vest.

Og så apekattene da, de var det mange av. Sjåføren vår trodde det var ca 500 stk på område. Og de er enormt utspekulerte. Har du noe løst på kroppen så tar de det, som fks solbriller. Går du med noe i handen så er de flinke til å vurdere om det er noe de har lyst på. I tillegg er de så sleipe at de kommer etter deg når du snur ryggen til, når de har sittet der og vurdert deg med sine store uskyldige øyne mens de blir fotografert. Vi får kjøpe små poser med nøtter eller frukt som vi kan fore de med, så disse dyrene har det veldig bra for her er det mange folk innom hver eneste dag. Apekattene koser veldig mye med hverandre. De klør hverandre på magen, plukker i pelsen og piller bort rusk og rask. Og ja, ehm, de hadde seg også åpenlyst til foran puplikum.



Ganske rare skapninger dette her

Så godt det er å bli klødd på magen

........??

Her får de litt frukt. Den lille tassen kom i fanget og stakk av med den andre posen jeg hadde.

De gjør mye for oppmerksomheten disse dyra.

Denne forestillingen er en blanding av nynning og synging av et helt kor av menn og dansing og komedie. Og selve historien dreier seg om en jente som vandrer rundt i skogen. Der ser hun et flott gull reinsdyr som hun gjerne vil at mannen skal fange til henne. Mannen reiser ut i skogen mens han lar broren være igjen hjemme for å passe på kona Men kort etter hører de rop om hjelp ifra skogen og kona drar etter mannen sin. Det stormer i skogen og den store stygge Rhawana  kommer frem før henne, men hun er beskyttet av en magisk sirkel så hun ikke blir fanget. Men han kommer tilbake utkledd som en fattig mann og lurer henne og hun blir kidnappet. Mannen hennes prøver å lete etter henne i lag med den røde apekattkongen. I sammen finner de en speider som skal hjelpe dei, Hanoman, den hvite apekatten med magiske krefter. Men han blir fanget og planlagt brent ihjel, men han klarer å rømme. Men til slutt vinner apekatt armeen mot de store "Rama" ene og mannen får tilbake sin kjære Sita.

Et skikkelig prinsesse eventyr altså, bare det blir fortalt og fremført på ekte Balinesisk vis  med dens kostymer og maskerademasker og flammeshow som hører med

.

Forestillingen er i gang.

Dette koret av menn nynne, synger og danser gjennom hele forestillingen.

Det er mye kostymer og masker.

Hanoman, den hvite apekatten med magiske krefter.

Her kommer han seg fri fra flammene som skulle brenne ham ihjel.

Et skikkelig prinsesse eventyr altså, bare det blir fortalt og fremført på ekte Balinesisk vis med dens kostymer og maskerademasker og flammeshow som hører med.

Det er mangt som kan oppleves i et tempel på Bali altså.

Sandvolleyball turnering

Denne helgen har det blitt arrangert sandvolleyball turnering i regi av Vegard Høydalen og der de tre andre norske skolene her på Bali var invitert til Gateway for å delta. Det var tre forskjellige klasser, jente, gutter og mix. Jeg hadde i utganspunktet meldt meg på med et lag i mix klassen, men så ble jeg spurt om å steppe inn på et jentelag fordi hun ene var uheldig og forstuet ankelen på fotballtrening på fredagen. Selvfølgelig stilte jeg opp, jeg er ikke vanskelig å be om slikt.
Så da ble det en del kamper, to på fredagen i lag med Christina, og en på lørdagen. Vi tapte den så da var vi ute. Men så ble det også fire kamper med mix laget utover ettermiddagen.
Det store høydepunktet var finalene som skulle gå av stabelen klokken 17. Vegard Høydalen utfordret også finalelagene til å spille mot han, det vil si fire mot en. Og hvis studentene skulle vinne mot Vegard så var premien tur til Gili øyene. Mon tro hvordan det gikk..........

Da er vi i gang. Første kampen vant vi!

"Groser & Grind" serverte grillmat og smoothie. 

Bra puplikum og bra stemning

Et miks lag som har brukt tid på å ta seg bra ut på banen....

De fir finalejentene er klar for å spille mot Vegard Høydalen.

Å se Vegard spille var virkelig over all forventning og vanvittig bra. Det kom et unisont "Wow" fra puplikum når han satte inn smashene sine.

Han er usannsynlig dyktig.

Selvfølgelig slo han både de fire jente finalistene og de fire gutte finalistene 15-7. At han alene kan leke med fire stk på motsatt banehalvdel og ha full kontroll hele tiden sier litt om nivået han er på.

Men det var en stor ære for de som fikk spille mot han. Etterpå ble det afterparty og premieutdeling på Luwak, studentcafeen.

Kjentfolk på Bali.

Det er rart med noen ting av og til. At en må reise langt langt bort for å bli kjent med folk som du nesten ser flere ganger i uken hjemme.
Ja det har seg nemlig slik at Anne som også har komt til Bali for å studere PT, ved en annen norsk skole her, faktsik også trener på Elixia hjemme på Bryne. Der har vi selvfølgelig sett hverandre mange ganger, men vi har ikke pratet med hverandre da. En prater jo ikke plent med alle som er på et treningsstudio liksom. Hun kom hit for bare to uker siden, og tok kontakt med meg på facebook, siden hun da hadde fått vite hvem jeg var av felles bekjente hjemme. Så i går kom hun hit til meg, og det var veldig koselig å bli litt bedre kjent og ikke minst snakke med noen hjemmenifra, og at vi kunne snakke om de samme folka og slikt. Det ga meg rett og slett en liten følelse av hjemlengsel. Og vi fant ut begge at vi gleder oss voldsomt til å komme hjem å begynne å jobbe som Personlige Trenere. Og ikke minst at det er på vårt yndlings treningsstudio og med alle de kjekke kollegene vi får der.

Desverre har jeg vært litt dårlig med fotoapparatet i det siste så jeg har lite nye bilder å vise, men jeg får skrive litt allikevel, så får de lese de som gidder.

Et liten kjøretur herifra mot Kuta er det et sted som heter "Mormors Hus". Det er noen Norske som driver dette som et serveringssted med norsk mat. Og så er det quiz hver onsdag kveld. Jeg og Anne og noen flere dro dit for å spise og kose oss. Det var en trivelig kveld, vi var ganske dårlige på quizen men det er ikke så verst å komme på fjerde plass. (Når sant skal sies så var det bare fire grupper). Her serveres det norsk middag som kjøttkaker og lapskaus og norske pannekaker og vafler med syltetøy som dessert. Det var veldig gode pannekaker! Norsk middag holder jeg meg til når jeg er hjemme i Norge, det er ikke det samme her synes jeg. Og så får jeg spise den maten som er vanlig å spise her når jeg først er her. Jeg er kanskje litt sær slik. Veldig mange har pakket med seg eller fått tilsendt både knekkebrød, ost, leverpostei, makrell i tomat og så videre fordi det ikke kan unnværes......... Jeg hadde aldri komt på at jeg skulle gjort det.

Også i dag skulle jeg tidlig opp for å ha en treningsøkt på stranden. Det gjør bare godt. Men av en eller annen grunn, jeg gjør det ofte både her og hjemme, så vakner jeg mellom to og fire om natten. Det gjorde jeg i natt, og så blir det en uvane å stå opp å gå på do fordi en er vaken. Heldigvis får jeg alltid sove igjen, men mens jeg i natt var i ferd med å slumre inn igjen så begynte plutselig dørene å dunke i karmen, akkurat som om når det er trekk. Og så merket jeg at senga begynte å vugge, jeg kan ikke si at den ristet, men kanskje en blanding av vugging og risting, så går det opp for meg at det er jordskjelv! Plutselig helt vaken igjen, først ligger jeg helt stiv, så begynner jeg å tenke på om jeg må gjør noe.....stå opp kanskje, eller krype under senga. Men før jeg får tenkt tanken ferdig så er det over. Ligger musestille en liten stund og lurer på om det kommer mer, men det var med det, heldigvis. Jeg begynner å gå inn i sovemodus igjen mens jeg tenker på hva jeg skulle gjort hvis det hadde komt en tsunami eller noe, bor 50 meter fra stranden på den flateste delen av øya.......

For å reise til Bali kreves det Visum. En kan få turistvisum når en kommer hit, men fordi vi skal være her så lenge så fikk jeg ordnet Visum før jeg reiste. Men dette holder allikevel ikke tiden ut her, så det må i løpet av oppholdet fornyes to ganger. Heldigvis er det lagt opp slik at Immigrasjonskontoret sender ut lister til skolen her når dette må fornyes. Dette skjer ikke bare med et nytt stempel i passet og vips ferdig, nei her må vi fysisk bort til Immigrasjonskontoret å ta passbilder og avgi fingeravtrykk. 300 studenter! Vi er heldigvis blitt delt inn i grupper utover hele uken og vi får også gratis skyss. I dag var det altså min tur, og dette skulle i utgangspunktet ta veldig kort tid, inn og ut liksom. Å du store tålmodighet, over to timer tok det. Vi ventet og ventet og ventet.......fordi de ikke fikk dataen til å virke. Ørten menn svinser og svanser rundt og er egentlig veldig lite effektive og bryr seg vel ihvertfall ikke om at vi sitter der og venter. Slik er det bare med utenlandsk byråkrati og effektivitet i typiske land som dette. En må bare skjønne og akseptere at ting ikke fungerer som hjemme.

Nå er det snart helg igjen, og her skal det arrangeres stor sand volleyball turnering i regi av Vegard Høydalen, og alle de tre andre norske skolene på Bali er også invitert hit til Gateway. Så det kan bare bli bra.

Ellers er dette en ganske vemodig kveld. Ikke fordi jeg ikke har det bra, men fordi det er noen hjemme som jeg bryr meg veldig om som har mistet en av sine nærmeste i dag.

Morgenstund har gull i munn.

Nå er jeg i uke to med et nytt emnefag, treningsplanlegging. Det tilsier også litt praksis undervisning, og godt er det. For jeg holder på å bli virkelig lat på Bali. Treningsplanleggingsemnet er spennende, men veldig annerledes enn Anatomien vi har hatt. Dette emnet er lettere å sette i sammenheng med den praktiske gjennomføringen av en treningsøkt og er ikke så mye "puggestoff", men det er ikke mindre å lære for det om. Inkludert en del fysiologi så skal det bli en utfordrende eksamen her også.

Men i dag hadde vi vår første praksisøkt. Og det er da jeg kommer til dagens overskrift, jeg stod altså opp 05.45 i dag morges for å trene! Klassen var delt inn i to puljer, så en pulje skulle ha oppmøte fra 07- 08.30 og neste fra 08.30 - 10.00. På grunn av at sola begynner å varme såpass tidlig så er det en fordel å være ute å trene før det blir for varmt. Jeg skulle da møte opp kl 07, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg var sånn passe morgengretten når jeg stod opp og kom meg ut. Jeg skulle ha følge med Ingelinn til møtestedet som var i andre enden av stranden, og jeg visste på forhånd at det tok ca 25 min å gå derfor var vi altså tidlig ute.

Målet med dagens treningsøkt var å måle maks puls. Dette gjør vi ikke for å teste formen eller for å konkurrere med hverandre, men det er et verktøy i treningsplanleggingen og vite hva makspulsen er, slik at en kan styre intensitetsnivået på treningsøktene etter prosent av maks hjertefrekvens.
Så der fikk jeg forklart det også i samme slengen.
Først av alt er det viktig med en lang og god oppvarming i et lavt tempo. Siden vi er på Bali så springer vi på stranden. Så da ble det rolig jogg i 20 min en vei og 20 min tilbake igjen. Deretter en kort pause og ut på veien, der det går en passe bratt bakke oppover til hoteller og villaer. En god gammeldags bakketest skal kjøres.
To og et halvt minutt så raskt som mulig oppover, et minutt rolig jogg nedover og så full spurt i to og et halvt minutt til oppover. Da bør en finne makspuls. Hva resultatet mitt ble? Tja.....jeg skal nok gjøre et par tester til for å kvalitetssikre både puls og form. Jeg kjenner min egen kropp ganske bra og hva den tåler og hvordan jeg har trent, så det gikk som forventet ihvertfall.

Vel tilbake på hotellet sånn rundt halv ni i dagmorges, så var jeg usedvanlig kvikk og opplagt, men noe tung i beina. På med bikini og ut i bassenget, 200 meter svømming gjorde godt på kroppen etterpå for å løse opp stive bein. Så ble det noen timer med latmannsliv på solsenga for å pleie brunfargen før et par timer med teoretisk undervisning. Til kvelds blir det en superhard deilig trenings økt der jeg har en intensiv utholdenhets styrke time med de andre studentene. Det er en fare for at mine energilagre er så fulle når jeg kommer hjem at jeg da kommer til å suse rundt som virvelvind! Jeg er nesten usedvanlig rolig og snill her.......har liksom satt meg ned i lavgir, nei krabbegir, skrudd av propellen. Hva..? Hørte jeg noen si voksen? Neeeiiii......

Men at morgenstund har gull i munn fikk jeg en god erfaring med i dag, Du så deilig start på dagen det var. Tru det eller ei!

Jeg fanget opp en brud på stranden her en dag som hadde fotoshot.

Elefant riding

Etter rafting turen var det Elefant ridning som stod på planen. Elefant er et dyr jeg ikke har sett i levende livet annet enn på sirkus.

Ja de er store, men de er søte på samme tiden. De lukter som dyr flest, og den var varm og myk å ta på til tross for lite pels. Litt sånn mellomting mellom ku og gris føltes det som. (Unntatt størrelsen da, haha). Vi satt to og to i en slags benk som var salet på ryggen, og vi fikk en halvtimes spasertur på 21 år gamle Rio som veide 1,7 tonn! Han var veldig snill og spilte til og med munnspill. Helt sant altså, han hadde det i enden av snabelen og blåste i det og spilte.

Svære dyr ja.

Vi fikk kjøpe en kurv med frukt og grønnsaker som vi fikk fòre den med etterpå. Det blir noen annerledes opplevelser her i dette tropiske landet.

Frukt og grønnsaker til elefantene.

Var litt usikker på om han skulle ha maten i munnen eller snabelen. Men det er snabelen som altså putter maten i munnen.

Det var ikke så vanskelig å like elefanten, veldig snill.

Rafting tur

Nå har jeg vært på Rafting midt i Bali`s jungel. Det var deilig å komme seg litt ut på landet igjen og bort fra byen, støvet og søppelet. Det ble først et par timers busstur innover på øya. Når vi kommer bort fra byen så blir trafikken litt mindre, men det gjør jammen veiene også.

Vi smyger med god klaring.....eehhh!

Dette er jeg klar for, gøy!

Selv om Bali er en veldig liten øy så er det stor høydeforskjell, det høyeste fjellet er faktisk over 3000 moh! Så her er gode muligheter for rafting. September er en av de tørreste månedene på Bali, så vannstanden i elven var ikke veldig høy, noen steder støtte vi nesten i bunn mens andre steder var det større kulper der vi også stanset og tok oss noen forfriskende bad og dusjet under små bekker som kom rennende ned fjellsidene og ut i elven. Vi var fem stykker i båten pluss en styrmann, og turen tok ca to timer. Det var veldig kjekt og vi fikk se så mye fantastisk flott og grønn natur på vei nedover. Innimellom var det noen små stryk der det ble litt ekstra fart på båten, og vi fikk bumpet borti noen steiner, seilte plutselig litt bakover før vi fikk snudd snuten fremover. Det var mange båter på elven samtidig så innimellom ble det også litt krasj og morro med vannsprut båtene imellom. Ellers hadde vi sannsynligvis den største underholdningen ombord. Jeg har sjeldent hørt noen skrike med så skrekkblandet fryd som Therese gjorde i løpet av turen. Det var litt fælt at hun vart så redd, men så var det litt morro på samme tiden, for det var slettes ikke farlig. Men for henne føltes det selvfølgelig skummelt, men hun var da glad for opplevelsen etterpå. Det er begrenset hva man for tatt av bilder på en slik tur, men her er noen.

På med hjem og vest, og utdeling av padleåre.

Vi måtte gå flere hundre trapper nedover for å komme til elven.

Men se så vakkert!

Spenningen stiger når vi kommer til elvebredden.

Her skal vi avgårde nedover.

En liten stopp for bading og fotografering.

Ikke veldig dypt her, men et lite styrk venter oss der fremme.

Jeg nyter!

Så var vi ved veis ende, våte men med et smil rundt munnen.

Trening og sånn..

Jeg hadde satt meg noen mål før jeg reiste hjemmenifra, et av de var å trene mye. Jeg hadde store forventninger til treningsområde og studioet her. Når jeg mener mye så vil det si helst et par effektive timer til dagen. Akk ja, det målet ramlet fort og det gjorde også akkurat disse forventningene. Idrettsanlegget til skolen er bra, men treningsstudioet inne er ikke akkurat det en er vant med hjemmenifra. Jeg kan bare ikke annet enn å være litt kritisk til det, desverre. Men håper at det dukker opp noen positive overaskelser her utover semesteret. Dette tok også litt av treningsgløden og motivasjonen min.

Treningsstudiet her.

Det blå område som skimtes til venstre er Kick boksing område og der vi har gruppetimer.

Men jeg har da litt pågangsmot og vilje, så det er bare å gjøre det beste ut av det, bedre med litt enn ingenting. Ganske snart ble studenter oppfordret til å ha gruppetimer, og studenter spurte etter andre treningsformer innendørs enn bare å løfte vekter eller drive kickboksing. Etter litt diskusjon med meg selv tok jeg initiativ og meldte meg til å ha en gruppetime. Og det er veldig gøy! Jeg koser meg, timen er populær og det er gøy og trene andre. Yes! En god bekreftelse på at det skal bli gøy å jobbe som PT når jeg kommer hjem. Ellers er det også leid inn skandinaviske instruktører fra andre Gym og treningssenter her på Bali som kommer og har blant annet Zumba.,Yoga, Puls Flow og lignende. Det er bra.

Gruppetime er i gang. Styrke, svette og slit med påfølgende gangsperr dagen etter!

En veldig hyggelig og trivelig medstudent Tone, som har deltatt på gruppetime med meg sier dette på sin blogg ; "Og med god grunn, hun kan virkelig faget sitt. De som får denne dama som sin fremtidige PT er dømt til å komme i god form ;)". Veldig hyggelige ord! Og dere kan stikke innom her å lese mer også: http://stianogtonesbali.blogspot.com/2011/09/gruppetime.html

Så en treingsuke for meg her inneholder 2-3 økter med styrke, 2-3 gruppetimer inkludert min egen, og litt varierende med jogging på stranden eller noen svømmelengder i bassenget. Så det er helt ok.

Ellers har det Norske Snowboard landslaget vært her et par uker på treningsleir og benyttet seg av fasilitetene her. Gateway er nært knyttet opp til lærere og trenere ved Olympiatoppen, som gjør at det er høy faglig kompetanse her.
Og så er Vegard Høydalen komt hit, en kjent Norsk sandvolleyballspiller, tidligere proff og deltatt i både VM og OL tror jeg. Riktignok er det studentene som går Idrett 1 (første del av grunnkurs årstudiet) som får mest nytte og lærdom av han.

Snowboarderne driver med sirkeltrening.

I kveld blir det Yoga trening på meg. Det gjør godt med litt utfordrende bevegelser med bøy å tøy på en stiv og 32 år gammel, ung kropp.

De hverdagslige tingene

Jeg har fortalt mye om opplevelser og turer og studiene og slikt, men ikke så mye om de små hverdagslige tingene som mat, vasking av klær, sykdom og lignende.

Men først av alt mat. Det er billig å kjøpe mat, både i butikken og på resturanter. Det går selvfølgelig ann å finne dyrere resturanter, men det hører sjeldenheten til. Normal sett spiser jeg et varmt måltid til dagen som jeg kjøper ute, og ofte på Luwak cafeen (studentcafeen). Der har de god mat og ekstra billig mat, pluss noen fantastisk flinke og smilende Balinesiske damer som jobber der.

Området ved Luwak cafeen. Gartnere som holder det fint og vanner hver dag. Og en sandvolleyballbane som blir flittig brukt.

En vanlig dag på cefeen. Her sitter det alltid folk og koser seg.

Foruten middag må en ha frokost og andre måltider også. En del studenter bor på Villa, og de har da fullt kjøkken, men jeg som bor på hotell har da bare et kjøleskap. Men det holder for meg. Der har jeg stående melk, juice, smør, ost og yoghurt. Og jeg har kjøpt meg en tallerk og en bolle i plast, (sånn typisk camping utsytr lignende) som brukes om igjen flere ganger. Så jeg kjøper inn brød og har frokostblanding liggende. Frukt er det massevis av her, og det er alltid greit å ha som litt mellommåltid og på kveldstid. Det er ingen nød her altså!

Her er mitt lille kjøkken. Fra venstre ser dere melk og juice. Her er en boks med brød og frokostblanding, Wasa knekkebrød har jeg også fått tak i her. Ritz kjeks og både gulost og smøreost (Camembert, mmmmm). Annet pålegg er syltetøy og Nutella. Activia yoghurt og epler, kiwi, banan og melon.

Det meste kjøpes på de lokale små hypermarkedene, ønsker vi mer utvalg drar vi til de større på kjøpesentrene eller Carrefour. Men det er en spesiell butikk her som heter Lotus, den ligger litt oppi en side gate og startet egentlig som en Italiens resturant tror jeg. Men så har det utviklet seg til butikk med import av masse varer og alt du kan øsnke og trenger. Alt fra ferske kjøttvarer og pålegg til frukt, grønnsaker, meierivarer og tørrvarer. Og ikke minst nybakt grovt brød! Prisene er stort sett noe høyere her, men det er vel verdt det.

Matvarehyllene på Lotus.

Frukt og grønt avdelingen på Lotus.

Balinesere er stort sett veldig hyggelige.

Det er disse blide kassedamene på Lotus et godt eksempel på.



En annen hverdagslig ting er jo da klesvask. Hjemme er det jo en slik "må gjøre" greie. Først skille hvitt og farget og finvask og kokvask. Så skal vaskemaskinen settes på, klær skal henges opp og tørkes, brettes og legges på plass. En hel jobb er det ja! Og den blir jo aldri ferdig for det er jo hele tiden noe nytt som må vaskes....

Men her har vi jo vaskeri. Trallalala, det er nesten koselig og gøy å gå med den store posen til vaskeriet. Damene tar imot den med et smil, jeg står å ser på at de går igjennom alt og teller opp de forskjellige tingene som skrives på en liste, så får jeg kvitteringen kommer igjen neste dag og henter alt nyvasket, ferdig strøket og brettet. Bare putter det fint inn i skapene når jeg kommer til rommet mitt. Og absolutt alt strykes og brettes fint, til og med trusene! Klær tørker ikke så lett her i det fuktige klimaet skjønner du.

En ukes oppsamling av undertøy, treningsklær og det som brukes av shortser, singletter og t-skjorter koster meg mellom 30 og 60 kroner å få vasket!

Vaskeriet hvor jeg lerverer klærne mine. Ser kanskje litt lugubert ut, men alt blir rent å fint og det er bra service.

Her strykes det og brettes dagen lang.



Så til sykdom og slikt. Bank i bordet, jeg har vært frisk som en fisk siden jeg kom hit! Og det er ikke normalen. De aller fleste har blitt kjent med "Bali Belly", som er magetrøbbel fra det som kun krever et par ekstra dobesøk til å ikke kunne spise noe i det hele tatt uten at det kommer opp eller ut igjen.

Halsbetennelser er også en stygg erfaring de fleste blir kjent med, ofte forårsaket av for mye aircondition. Hos noen går det fort over, andre får feber og må på antibiotika. Det er et bra helsesystem her i regi av skolen. For det første er det to norske sykepleiere her og vi har en egen helsestasjon med doktor og det som trengs av det mest nødvendige utstyr og medisiner. Mange får også en del skrubb og sårskader som trenger ekstra pleie enn det vi gjør hjemme, fordi det tropiske klimaet her gjør at sår ikke gror så fort og det er flere bakterier som trives. Vi betaler ingenting til denne helsestasjonen da det dekkes av vår student reiseforsikring.

Men som sagt jeg er frisk som en fisk, og det har jeg tenkt å fortsette med!

Ellers er det ganske mange dyr og krek her. Det lykkes meg dårlig å klare å ta bilder av dem, så derfor har jeg ikke det. Men det er en del katter og hunder her. Greit nok det, de er oftest søte og rolige, bare tusler rundt. Men vi skal passe oss for Rabies da, så jeg holder fingrene borte fra dyra. Det er også en del mus og rotter. Det er derfor det er katter for at de skal holde disse borte. Har en mus som bor utenfor rommet mitt som piler over terassen og i buskaset på kveldstid. Ellers krelser det av flaggermus. De begynner å fly rujndt med en gang det er mørkt. Søte små raringer. Padder og frosker hopper og danser rundt og så har vi firfirslene, eller såkalla "Gekkoer". De er ikke farlige, og ikke så store, men mange har besøk av de på rommene. Når kvelden kommer lager de slika rare "gekko" lyder.

Hadde jeg vært hjemme så hadde jeg blitt krakilsk av slike dyr, men her er det liksom bare helt naturlig. Rart hvordan en tilpasser seg.