Kjentfolk på Bali.

Det er rart med noen ting av og til. At en må reise langt langt bort for å bli kjent med folk som du nesten ser flere ganger i uken hjemme.
Ja det har seg nemlig slik at Anne som også har komt til Bali for å studere PT, ved en annen norsk skole her, faktsik også trener på Elixia hjemme på Bryne. Der har vi selvfølgelig sett hverandre mange ganger, men vi har ikke pratet med hverandre da. En prater jo ikke plent med alle som er på et treningsstudio liksom. Hun kom hit for bare to uker siden, og tok kontakt med meg på facebook, siden hun da hadde fått vite hvem jeg var av felles bekjente hjemme. Så i går kom hun hit til meg, og det var veldig koselig å bli litt bedre kjent og ikke minst snakke med noen hjemmenifra, og at vi kunne snakke om de samme folka og slikt. Det ga meg rett og slett en liten følelse av hjemlengsel. Og vi fant ut begge at vi gleder oss voldsomt til å komme hjem å begynne å jobbe som Personlige Trenere. Og ikke minst at det er på vårt yndlings treningsstudio og med alle de kjekke kollegene vi får der.

Desverre har jeg vært litt dårlig med fotoapparatet i det siste så jeg har lite nye bilder å vise, men jeg får skrive litt allikevel, så får de lese de som gidder.

Et liten kjøretur herifra mot Kuta er det et sted som heter "Mormors Hus". Det er noen Norske som driver dette som et serveringssted med norsk mat. Og så er det quiz hver onsdag kveld. Jeg og Anne og noen flere dro dit for å spise og kose oss. Det var en trivelig kveld, vi var ganske dårlige på quizen men det er ikke så verst å komme på fjerde plass. (Når sant skal sies så var det bare fire grupper). Her serveres det norsk middag som kjøttkaker og lapskaus og norske pannekaker og vafler med syltetøy som dessert. Det var veldig gode pannekaker! Norsk middag holder jeg meg til når jeg er hjemme i Norge, det er ikke det samme her synes jeg. Og så får jeg spise den maten som er vanlig å spise her når jeg først er her. Jeg er kanskje litt sær slik. Veldig mange har pakket med seg eller fått tilsendt både knekkebrød, ost, leverpostei, makrell i tomat og så videre fordi det ikke kan unnværes......... Jeg hadde aldri komt på at jeg skulle gjort det.

Også i dag skulle jeg tidlig opp for å ha en treningsøkt på stranden. Det gjør bare godt. Men av en eller annen grunn, jeg gjør det ofte både her og hjemme, så vakner jeg mellom to og fire om natten. Det gjorde jeg i natt, og så blir det en uvane å stå opp å gå på do fordi en er vaken. Heldigvis får jeg alltid sove igjen, men mens jeg i natt var i ferd med å slumre inn igjen så begynte plutselig dørene å dunke i karmen, akkurat som om når det er trekk. Og så merket jeg at senga begynte å vugge, jeg kan ikke si at den ristet, men kanskje en blanding av vugging og risting, så går det opp for meg at det er jordskjelv! Plutselig helt vaken igjen, først ligger jeg helt stiv, så begynner jeg å tenke på om jeg må gjør noe.....stå opp kanskje, eller krype under senga. Men før jeg får tenkt tanken ferdig så er det over. Ligger musestille en liten stund og lurer på om det kommer mer, men det var med det, heldigvis. Jeg begynner å gå inn i sovemodus igjen mens jeg tenker på hva jeg skulle gjort hvis det hadde komt en tsunami eller noe, bor 50 meter fra stranden på den flateste delen av øya.......

For å reise til Bali kreves det Visum. En kan få turistvisum når en kommer hit, men fordi vi skal være her så lenge så fikk jeg ordnet Visum før jeg reiste. Men dette holder allikevel ikke tiden ut her, så det må i løpet av oppholdet fornyes to ganger. Heldigvis er det lagt opp slik at Immigrasjonskontoret sender ut lister til skolen her når dette må fornyes. Dette skjer ikke bare med et nytt stempel i passet og vips ferdig, nei her må vi fysisk bort til Immigrasjonskontoret å ta passbilder og avgi fingeravtrykk. 300 studenter! Vi er heldigvis blitt delt inn i grupper utover hele uken og vi får også gratis skyss. I dag var det altså min tur, og dette skulle i utgangspunktet ta veldig kort tid, inn og ut liksom. Å du store tålmodighet, over to timer tok det. Vi ventet og ventet og ventet.......fordi de ikke fikk dataen til å virke. Ørten menn svinser og svanser rundt og er egentlig veldig lite effektive og bryr seg vel ihvertfall ikke om at vi sitter der og venter. Slik er det bare med utenlandsk byråkrati og effektivitet i typiske land som dette. En må bare skjønne og akseptere at ting ikke fungerer som hjemme.

Nå er det snart helg igjen, og her skal det arrangeres stor sand volleyball turnering i regi av Vegard Høydalen, og alle de tre andre norske skolene på Bali er også invitert hit til Gateway. Så det kan bare bli bra.

Ellers er dette en ganske vemodig kveld. Ikke fordi jeg ikke har det bra, men fordi det er noen hjemme som jeg bryr meg veldig om som har mistet en av sine nærmeste i dag.