Våt og skitten i jungelen

2 dager i jungelen og elvetur.

En strålende flott og varm solskinnsdag er det, og vi skal på båttur i Trinidad jungelen, for så og overnatte i bushen til neste dag. Jeg er ikke overbegeistret for overnattingen da jeg helst unngår og sove i telt hjemme også, men jeg er ved godt mot, vi skal vel sove på Boliviansk jungelvis tenker jeg. Vi starter med en kort kjøretur fra Trinidad by, og langs med veien ser vi et stort fly, Boeing 727, som ligger fint plassert midt mellom trærne.

Flyet nødlandet i 2005, det gikk tomt for bensin og skulle prøve og nå frem til flyplassen i Trinidad, men havnet altså her, noen kilometer i fra. Alle overlevde og flyet ser forbausende helt ut. Nærmere enn dette fikk vi ikke komme.

Resten av dagen tilbringes i disse to båtene. (De til venstre altså).

Da er vi ombord og nyter naturen og solen.

På denne tiden av året er det lite vann i elven, regntiden er fra ca desember til mars. Men det er også en fin tid å være på båttur på. Vi ser at elvebredden kan være 6-8 meter høyere enn det den er nå, det sier litt om de vannmengdene som kommer her. Vannet er varmt og godt, men gjørme og sand gjør at den ser brun og skitten ut. Det er umulig og se hva som gjemmer seg under vannflaten og det gjør at vi faktisk setter oss fast et par ganger!

Ut av båtene for å skyve oss løs fra bunnen.

En helt vanlig elvebåt som de innfødte bruker.

Vi hadde et par stopper underveis for å se hvordan de bor her og for å ha en lunsjpause. Men det ble en lang dag på båten og elven. Det er det samme rundt enhver sving, elven, skog og trær, vi så en skilpadde ellers bare fugler.

Her er jeg på toppen av elvebredden og ser over på andre siden. Dere kan se hvor lite vann det er.

Et hus

Mamore elven, en stor elv som renner ut i Amozonas lenger nord.

Utpå ettermiddagen kommer vi ut på denne store elven, Mamore. Vi hører torden langt borte og lurer på om det vil komme regn. Før vi snur og drar et lite stykke tilbake der vi skal campe ser vi de velkjente "rosa" delfinene her. Litt uenigheter om de egentlig er rosa, men det er vel helst historien som sier det...... Men de viser seg frem for oss og svømmer rundt båtene. Men umulig og få noen bilder av de, kan ikke si de var særlig fotogene da. Tordenen fortsetter og rulle bak oss......

Når vi ankommer campen vår blir ihvertfall jeg og flere med, ganske overrasket. Her er det satt opp helt normale norske telt! Jeg hadde jo forventet en slags bungalow stil i jungelen da. Så det var faktisk litt nedtur.

Her skal vi sove ja, 3-4 stykker i hvert telt.

Utedoen der vi overnatter. Ikke verst faktisk til å være i jungelen.

Slik planter de busker og planter hjemme her.

Middag får vi servert av vertskapet som bor her, og mørket senker seg. Tordenen buldrer enda, og i løpet av kvelden får vi oppleve et fantastisk naturlig lysshow av vår Herre der oppe. Men vi aner også noen regndråper i luften......telt, regn, jungel, kommer dette til å bli en bra natt?

Det blir det ikke! Etter noen timers søvn hører jeg det drypper noen dråper på teltduken og jeg ser lynglimtene gjennom myggnettingen på teltet. Det tar seg opp og jeg setter meg til å kikke ut å følge med, og jeg forstår raskt at både tordenen og regnet er rett rundt hjørnet. De andre i teltet setter seg også opp, og før vi får tenkt oss om så styrtregner det. Og vi har jo selvfølgelig alle mulige lufteluker i teltet opne. Vi prøver febrilsk og "skalke" lukene men vi har knyttet knuter som ikke er til å opne midt i nattemørket og regn, og snart er teltet ganske så vått inni. Vi finner noen hjørner som holder seg tørre og klarer å hvile et par timer til, det begynner og lysne og vi kommer oss ut av det våte teltet og tar oss bort til de som bor her. Men huset og taket deres består seg stort sett av en presenning vi kan sitte under.

Det syrtregner og vannet flommer overalt og det er bare gjørme.

Vi er ganske så våte på morgenkvisten.

Det er morgen og en ny dag og vi skal videre på elven. Vi er allerede våte og det ser ikke ut som regnet har tenkt å gi seg med det første. Det er bare og forberede seg på noen timer i båt utover dagen.

Vi har komt oss i nye båter som skal ta oss viderer. Det ble nærmere 3 kalde og våte timer i disse. Under presenningen sitter det fem personer, jeg har fått på meg en regnfrakk og sitter bakerst i båten.

Det ble igjen en våt opplevelse i Bolivia, men vi har ihvertfall fått noen opplevelser og historier og fortelle om.