Gruvebesøk i Potosi

Vi var fire stykker som benyttet anledningen til å få en guidet tur i gruvene her i Potosi. Gruvene her har vært i drift i 460 år, det utvinnes mange forskjellige metaller men nå er det Zink, Tinn og Sølv som det tas mest ut av. Pr dags dato jobber det 15 000 mennesker i gruvene, tre år tilbake jobbet det 25 000, men finanskrisen gjorde at prisene på metallene mer enn halverte seg også her. Potosi har ca 220 000 innbyggere og var en gang i tiden større enn de største byene i Europa. Dette er også verdens høyest liggene på by på drøye 4000 moh. Det var litt fakta om byen, nå går vi inn i gruvene.

Vi har fått kledd oss om til gruvearbeidere, støvler, arbeidsklær, hjelm og lykt er på og vi er klar.

I forkant er vognene som brukes i gruvene, i bakgrunnen ser dere gruvelandsbyen. Den ble bygget på 80 tallet da staten en periode holdt driften av gruvene. Der bor det ca 250 mennesker.

Da går vi inn, ser kanskje litt skummelt ut eller...... Det mørke partiet ovenfor inngangen er Lama blod som er sprutet på fjellet.  De har en del spesielle ritualer og er nok litt overtroiske disse gruvearbeiderne.

Et lite stykke innenfor møter vi på denne karen, Djevelen kalles han. Alle arbeiderne stopper opp her når de er på vei ned for og utføre et ritual. De gjør dette for at han skal være på Deres "side" slik at de kommer trygt opp igjen etter endt arbeidsdag. Vi deltar i ritualet i respekt, selv om det er på grensen til komisk, men vi drysser da litt kokablader og sprit over denne rart utseende figuren.

Videre inn over, stort sett må vi gå litt bøyd, men vi slipper å krype. Ette så mange år med gruvedrift sier det seg selv at det er enormt med ganger inni dette fjellet. Det er nesten rart det ikke faller sammen. Gangene går bortover, innover, nedover og oppover, helt utrolig at arbeiderne ikke går seg vill. Men når en jobber her 10 timer til dagen så blir en like kjent som i sin egen bukselomme. 

Guiden vår har vært gruvearbeider tidligere og hvet hvordan dette gjøres. Han demonstrerer med meisel og hammer hvordan de jobber. Vi fikk også prøve.

Når en står slik med hammer og meisel så er det om og gjør og finne et stabilt tempo, det er umulig og jobbe raskt i så lang tid. Hvis en finner en åre med metaller så brukes det av og til elektriske meisel maskiner til å lage hull med. Det går selvføgelig mye raskere men de lager forferdelig mye mer støv. Derfor er det håndmetoden som fremdeles gjelder. Nårvi var i gruvene var det ingen arbeidere der, de hadde sluttet av for dagen. Hadde de vært der, burde vi kjøpt med oss dynamitt og kokablader for å gi til dem. Det er nemlig slik at de selv må kjøpe det de trenger i gruvene, og de får betalt provisjon for det de eventuellt finner. Det var spennende og se og høre om jobben i gruvene, og vi skjønner at arbeiderne har et veldig spesielt felleskap her, og de er også meget stolt over jobben sin.