Under stjernehimmelen på Soløya

Jeg sitter i stummende mørke under stjernehimmelen på Isla De La Sol på Titicacasjøen og nyter øyeblikket. På denne halvdelen av jordkloden kan jeg ikke kjenne igjen noen av stjernene på himmelen. Soløya er en meget spesiell plass. Vi kjørte med buss i 3-4 timer fra La Paz, eller ca 140km opp til Copacabana, deretter en og en halv time i båt ut til soløya. På veien tar vi en kjapp stopp på Kon Tiki museet i Thor Heyerdal sine fotspor.

For og komme til Copacabana må vi krysse Titacacasjøen, det er en smal passasje ganske på grensen mellom Peru og Bolivia der vi må noen hundre meter over vannet med båt. Folk i en båt og bil og transportmidler på egne ”flytebrygger”.

Ombordstigning i båten som tar oss over på andre siden

Bussen blir transportert over på en egen "flytebrygge"

På soløyen finnes det ingen veier, bare stier, og vi fikk en kondisjonstest i 3900 meters høyde, Det innebar en spasertur oppover langs fjellsiden i ca 45 minutter. Det kjennes på pusten, men å komme opp er en god følelse. Tidlig i dag morges forserte jeg meg også opp på den høyeste toppen på øya. Snakk om høydetrening eller!

Utsikten fra toppen av Soløya

Fantastisk flott sted, er allerede kledd for kjølen som kommer med solnedgangen

Solnedgangen

På øya bor det ca 3000 innfødte og de lever stort sett av turismen her. Det er tre skoler, ingen lege men en heksedoktor. Vi har fått med oss en flott solnedgang, med titicacasjøen og fjellene rundt. Skjønt jeg må innrømme at vi har flottere solnedganger hjemme på vestlandet. Men den totale stemningen her gjør det hele ganske spesielt. Himmelen er blå og solen skinner på dagtid, men det tar ikke lang tid før det blir kaldt. Nesen har blitt solbrent, og vi har handlet Alpakka til den store gullmedaljen. Blant annet har jeg fått meg lue, skjerf, hansker, genser og leggvarmere til snaue 300 nok. 

Vi har kjøpt mye Alpakka, og når 17 nordmenn kommer til Soløyen på en gang og bruker penger så setter de like gjerne opp salgboden sin rett utenfor døren vår.

 Jeg skulle egentlig ønske vi hadde et par dager til her på øyen og i Copacabana, for det er flotte steder som er verdt å bruke tid på.  Og komme opp hit til Titicacainnsjøen er en stor kontrast fra La Paz og Cochabamba. Her er det slettelandskap, ren luft, og fjeller som strekker seg mot 6500 m i horisonten og ikke minst denne enorme innsjøen i denne høyden.